"Erkjennelsesteori er i filosofien betegnelsen for læren om vår erkjennelses natur, dens forutsetninger og grunnlag. Læren omfatter vår kunnskaps opprinnelse, mulighet, omfang og gyldighet." (Store Norske Leksikon, Erkjennelsesteori)
Det handler altså om hvordan vi lærer ting, samt hva som skjer med kunnskapen vi lærer. Lik som metafysikk handler erkjennelsesteori om sanseerfaring (kropp og sansing) og fornuft (sjel og tanke). Vi kan dele erkjennelsesteori inn i to hoveddeler der de forskjellige delene har ulik tankegang angående erkjennelse.
Rasjonalisme
Den ene delen er rasjonalisme. Rasjonalister mener at den kunnskapen vi får gjennom fornuften er den sikreste. Altså den sikreste kunnskapen er det vi kan bruke tankene til å erkjenne. Prinsippene om forandring og bevegelse er eksempler på slike kunnskaper vi får gjennom fornuften. Filosofer som Aristoteles og Platon som er nevnt tidligere i bloggen var rasjonalister, og det fremstår også i lærene deres.
Empirisme
Den andre delen av erkjennelsesteori er empirisme. Denne retningen påstår at alle ideer, og all kunnskap vi mennesker har, stammer fra sanseinntrykk. Fornuften spiller også en stor rulle innenfor empirismen. Fornuftens oppgave er å lage sammenhenger mellom de forskjellige sanseinntrykkene, slik at vi tar til oss kunnskapen. Så i motsetning til rasjonalismen mener empirismen at fornuften alene ikke klarer å erkjenne, men trenger hjelp av de forskjellige sanseinntrykkene.
En kjent problemstilling for empiristene er "det erkjennelsesteoretiske problem". Denne problemstillingen omfatter om vi faktisk vet noe helt sikkert. Kan sansene våre gi sikker kunnskap? Hvis vi ser på en bil som er 500 meter vekke er den betraktelig mindre i størrelse enn den ville vært hvis vi er 10 meter fra.David Hume var en viktig filosof innenfor empirismen, da han tok tak i en mer radikal empirisk metode.
Skeptisisme
David Hume har opprettet en slags annen mindre retning innenfor erkjennelsesteori. Denne retningen omfatter at vi ikke kan vite noe sikkert i det hele tatt. Mens rasjonalismen og empirismen prøver å finne ut hva vi kan vite sikkert, så mener skeptisismen at vi ikke kan uansett hvordan vi prøver. Hvis vi bruker solen som eksempel, så har solen stått opp hver morgen helt tilbake til jordens opprinnelse. Vi har tro på at den også vil gjøre dette i morgen også. Men vet vi helt sikkert at den faktisk vil gjøre det?
Oppsummering
Erkjennelsesteori er et tema innenfor filosofien som omfatter hvordan vi oppfatter kunnskap, og mulighetene til kunnskapen vi omfatter. Rasjonalisme, empirisme og skeptisisme er tre retninger innen erkjennelsesteori som prøver å vise hva vi kan vite sikkert, og hva vi ikke kan vite sikkert. Rasjonalismen bruker fornuften, empirismen bruker sanseinntrykkene, og skeptisismen tviler på all kunnskap.
Etter å ha lest om de forskjellige erkjennelsesteoretiske retningene syns jeg det er vanskelig å velge én retning som er riktig. Jeg ser meg enig i hvordan rasjonalistene bruker fornuften til å skaffe sikker kunnskap, men uenig i hvordan de trekker ut sanseinntrykkene. Jeg mener det er mulig å skaffe sikker kunnskap både gjennom fornuften og forskjellige sanseinntrykk. Skeptisismen er jeg automatisk enig med, i og med at det ligger i mennesket natur å tvile på kunnskap vi får til oss. En kombinasjon av rasjonalisme, empirisme og skeptisisme vil derfor være naturlig for meg.
Hei! Jeg reagerer på denne skeptisismen.. Jeg synes det er merkelig at de er skeptiske til det meste, og at vi ikke kan vite sikkert. Tror alle skeptisister dette, eller er det flere "retninger"?
SvarSlettDet finnes i hovedsak to skeptisistiske retninger innenfor filosofien. Den ene, epistemisk skeptisisme, omfatter nemlig det å tvile på muligheten for sikker kunnskap. Den andre, moralsk skeptisisme, handler om å tvile på gyldigheten ved moralske og etiske normer og prinsipper.
SlettSkeptisismen jeg skriver om i dette innlegget er den epistemiske skeptisismen. Da hovedgrunnlaget for denne retningen er å tvile på om man kan ha sikker kunnskap om noe i det hele tatt, vil jeg si at alle innenfor denne siden av skeptisismen tar dette standpunktet.
Dette er en lærebok i erkjennelsesteori!
SvarSlett