"Metafysikk er det filosofiske studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten, eller det tilgrunnliggende for virkeligheten." (Store Norske Leksikon, Metafysikk)
Den vestlige filosofihistorien starter allerede i antikken med de tre store filosofene; Sokrates, Platon og Aristoteles. Sokrates var lite opptatt av metafysikken, men Platon og Aristoteles hadde sine tanker om dette.
Platons idélære
Platon skilte kunnskap i to deler. Den ene delen inneholder kunnskap vi får gjennom sansene våre, altså meninger og tro om ting som er i endring. Den andre delen inneholder kunnskap som er evig og uforanderlig, altså ideer. Ifølge Platon er alt vi oppfatter med sansene våre bare skalkeskjul for hva de evige ideene. Platon mener derfor at det eneste vi kan ha sikker kunnskap om er ideene, dermed idélæren.
Platons filosofi er dualistisk. Han delte også virkeligheten inn i to, akkurat som kunnskapen. Den fysiske verden som består av kroppen og sansingen, og ideenes verden som består av sjelen og tanken. Den fysiske verdenen dør ut, mens ideenes verden varer evig.
Aristoteles' lære om form og stoff
Selv om Aristoteles var Platons elev, så deler de ikke samme tankegang innenfor metafysikken. Aristoteles delte ikke virkeligheten inn i to, der noe ligger bak det vi sanser. Han tenkte heller at det som er virkelig, er det vi finner omkring i verden slik vi finner dem. Aristoteles mente at ting består av både form og stoff, i motsetning til Platon som mente at formen gjør en ting til det den er. For at et menneske skal være et menneske, kan den ikke bare ha formen til et menneske, men også være i kjøtt, bein og blod.
Aristoteles mente at alle ting streber etter sitt formål. Hvis en ting har en mulighet for å gjøre noe, vil den streve etter å gjøre dette. Ideen om at en ting utvikler seg fra en mulighet til virkelighet blir kalt formålstenkning. Så lenge tingen har muligheten, og de ytre kreftene (bevirkende årsakene) er til stede, vil tingen strebe etter formålet sitt, og få muligheten til virkelighet.
Den mekanistiske naturoppfatningen
Nå beveger vi oss ut av antikken, og inn på 1500-tallet. Formålstenkningen fra Aristoteles ble gradvis erstattet med en mekanistisk naturoppfatning. Formålet med en ting ble erstattet med at det som skjer skjer, fordi det blir påvirket av bevirkende årsaker, ikke fordi det ligger i dens natur at det er en mulighet for å skje.
Ved å bruke den mekanistiske naturoppfatningen begynte man å se på naturen som en slags maskin. Den har målbare egenskaper, noe som gjør at man kunne begynne å bruke matematikken for å forklare hvordan naturen fungerer.
Oppsummering
Metafysikk er et filosofisk tema som ble brakt opp allerede i antikken. Det handler om hva som ligger til grunne for virkeligheten og hva som er virkelig. Etter å ha lest om disse forskjellige tydningene av metafysikken må jeg si meg mest enig med Aristoteles. At alt streber etter sitt formål gir mye mening. La oss ta for oss en tulipanløk. Løkens formål er å vokse og utvikle seg til en tulipan. De bevirkende årsakene er at den blir plantet, og at den får vann og lys. Hvis alle disse tingene skjer oppnår løken sitt formål, og muligheten blir til virkelighet.
Et annet eksempel som viser at en ting ikke alltid bare har et formål er et gresstrå. Det hele starter med et frø som trenger bevirkende årsaker lik til løken for å vokse til et gresstrå. Er det eneste formålet da å forbli et gresstrå? Eller er formålet kanskje også å bli spist av for eksempel en ku?
hei! fredrik. nå skal jeg svare på det spørsmålet ditt. hvis formålet til et gresstrå er å bare bli et gresstår så kommer det ingen vei i livet. hele livet jobber gresståret heroisk og målrettet mot å bli så attraktiv som mulig for oss dyr. hvis gresståret blir spist så har det klart formålet sitt, fordi da blir genene brakt videre og bæsjen til dyra blir veldig fin og god bæsj som kan hjelpe jorda videre med sine egenskaper som gjødsel. uten gresstrå som mat til dyra ville jorda gått under.
SvarSlettdropp the laptop.
Nå har det seg vel slik at dyr ikke trenger å spise gress for å lage næringsrik bæsj for jorda? Og det har seg vel også slik at jorda ikke trenger gjødsel for at ting skal gro? Gress kommer fremdeles til å gro der dyr ikke bæsjer.
SlettAngående den siste setningen der; hvordan ville verden gått under uten gress? Det fins flere spiselige planter for planteetende dyr.
Du sier at Platon mente at formen bestemmer hva den tingen er, høres ikke det veldig rart ut? I den tankegangen vil det jo være en del mennesker han ikke kategoriserer som mennesker. sånn som siamesiske tvillinger, folk som blir født uten armer eller ben eller har dysmeli.
SvarSlettSer du er mer enig med Aristoteles, men vil gjerne høre dine tanker om Platon sin tanke (at det er formen som bestemmer hva en ting er)
Platons første definisjon på mennesket var "en tobent fjærløs". Denne definisjonen skulle skille mennesket fra alle andre arter på jorden. Diogenes, en annen gresk filosof, kom dermed med en høne der alle fjærene var plukket av. Han påstod at denne hønen dermed var et menneske ifølge Platons definisjon. Platon endret dermed definisjonen til "en tobent fjærløs med vide flate negler".
SlettJeg syns Platons måte å definere en ting etter formen er tåpelig. Hvis vi tar menneske da for eksempel, så ville ikke de uten bein vært mennesker lengre, fordi man må være tobent. Å definere en ting etter formen kommer til å gi enormt mange feilvurderinger, da flere ting kan være flere ting samtidig. En fjæret høne kunne være en høne i det ene øyeblikket, mens det andre (da fjærene ble plukket) kunne være et menneske.
Hei! Jeg forstår at du er enig med Aristoteles, men la meg stille et spørsmål angående Platon. Du forteller at han delte virkeligheten inn i to. Den fysiske verden som består av kroppen og sansingen, og ideenes verden som består av sjelen og tanken. Den fysiske verdenen dør ut, mens ideenes verden varer evig. Hvordan tenker DU at ideene kan vare evig, hvis man en dag dør?
SvarSlettPlaton delte verden i to. En fysisk verden med alt vi kan sanse, og en verden fylt av ideer. Denne fysiske verdenen dør ut ved at det alltid skjer endringer. Altså, en elv er aldri den samme, fordi det alltid renner nytt vann nedover elven samt i andre strømninger. Dette gjør at den fysiske verdenen ikke er fullstendig, og vil tilslutt dø ut. Den andre verdenen, som er fylt av sjelen og tanken, vil være fullstendig i den form at tankene alltid vil være tanker.
SlettTanker vil alltid være tanker, selv når ingen kan tenke de? Eksisterer de i seg selv?
SlettTanker vil ikke alltid være tanker hvis det er slik man tenker. Platons tanker om tanker var at de er komplette og uforanderlige, dermed fullstendige. Tankene blir til, ved at de blir konstruert i en hjerne som har erfaring fra sanseinntrykk. Det har seg ikke slik at de plutselig bare popper opp i hjernen, også har man en tanke. De blir grundig konstruert, og gjennom kreativitet og blanding av gamle sanseinntrykk får man tanker.
SlettAristoteles sier en ting har muligheten til å gjøre noe vil den streve etter dette som et formål gjennom hele livet. Hva med mennesker, vi har praktisk talt utallige muligheter til å gjøre alt mulig. En Norsk bonde f.eks. har mulighet til free-diving, hvorfor dyrker da bonden jorden når den har muligheten til å flykte til andre halvdelen av kloden for å dykke under vann lengst mulig uten dykkeutstyr? Altså hva med "ting" som har flere muligheter?
SvarSlett