Europeisk filosofi

"Eksistensialisme eller eksistensfilosofi er en retning innen filosofien som kjennetegnes ved at den er opptatt av en teoretisk-filosofisk behandling av sentrale vilkår for menneskets eksistens. Dette inkluderer blant annet undersøkelser av frihet, angst, lidelse og erkjennelse av døde." (Store Norske Leksikon, Eksistensialisme) I antikken ble det lagt vekt på formålet med mennesket, og hvilken rolle mennesket skulle ha i et samfunn. I nyere tider blir det lagt mer vekt på eksistensielle spørsmål angående mennesket. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg hen? Hva er meningen med livet? Meningen med tilværelsen Eksistensialismen har faktisk et svar på dette med meningen med livet. Det finnes nemlig ikke en slik forstått mening med livet, med unntak av den man lager selv. Mennesket skaper sin egen mening i verden, da det skaper seg selv og sitt eget liv. I eksistensialismen har ikke mennesket et bestemt formål som Aristoteles mener, så uttrykk som "Gud har en ...

"Den politiske filosofien er opptatt av problemer og forestillinger som gjelder menneskers fellesskap i et samfunn med særlig vekt på begrepet stat samt teorier om statens oppkomst, oppgaver og maktfordeling" (Store Norske Leksikon, Politisk filosofi) Som definisjonen sier, så legger den politiske filosofien vekt på begrepet stat, i form av hvordan vi bygger en stat, hva staten skal gjøre og hvordan staten skal styres. Noen deler av denne typen filosofi har falt bort, da det bygde på deskriptive spørsmål. Slike spørsmål spør etter et konkret svar. I senere tid har vi fått svar på spørsmålene, og temaene faller vekk. Begreper som frihet og likhet får en stor rolle i den politiske filosofien, da de sammen skaper en stor problemstilling. Politisk frihet Denne typen frihet er kobla mellom staten og individet. Politisk frihet omfatter det å være fri til å gjøre hva en vil, uten å bli forfulgt av myndighetene i etterkant. Eller, man kan ikke gjøre alt det man vil. Man er fri ti...

"Erkjennelsesteori er i filosofien betegnelsen for læren om vår erkjennelses natur, dens forutsetninger og grunnlag. Læren omfatter vår kunnskaps opprinnelse, mulighet, omfang og gyldighet." (Store Norske Leksikon, Erkjennelsesteori) Det handler altså om hvordan vi lærer ting, samt hva som skjer med kunnskapen vi lærer. Lik som metafysikk handler erkjennelsesteori om sanseerfaring (kropp og sansing) og fornuft (sjel og tanke). Vi kan dele erkjennelsesteori inn i to hoveddeler der de forskjellige delene har ulik tankegang angående erkjennelse. Rasjonalisme Den ene delen er rasjonalisme. Rasjonalister mener at den kunnskapen vi får gjennom fornuften er den sikreste. Altså den sikreste kunnskapen er det vi kan bruke tankene til å erkjenne. Prinsippene om forandring og bevegelse er eksempler på slike kunnskaper vi får gjennom fornuften. Filosofer som Aristoteles og Platon som er nevnt tidligere i bloggen var rasjonalister, og det fremstår også i lærene deres. Empirisme ...

"Metafysikk er det filosofiske studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten, eller det tilgrunnliggende for virkeligheten." (Store Norske Leksikon, Metafysikk) Den vestlige filosofihistorien starter allerede i antikken med de tre store filosofene; Sokrates, Platon og Aristoteles. Sokrates var lite opptatt av metafysikken, men Platon og Aristoteles hadde sine tanker om dette. Platons idélære Platon skilte kunnskap i to deler. Den ene delen inneholder kunnskap vi får gjennom sansene våre, altså meninger og tro om ting som er i endring. Den andre delen inneholder kunnskap som er evig og uforanderlig, altså ideer. Ifølge Platon er alt vi oppfatter med sansene våre bare skalkeskjul for hva de evige ideene. Platon mener derfor at det eneste vi kan ha sikker kunnskap om er ideene, dermed idélæren. Platons filosofi er dualistisk. Han delte også virkeligheten inn i to, akkurat som kunnskapen. Den fysiske verden som består av kroppen og sansingen, og ideenes verden som be...